Michelangelo oppfant maling etter tall, og han har et ord med kritikerne sine
Det finnes en bestemt type mennesker, gjerne med rullekrage, gjerne med en dobbel espresso i hånden, som mener at maling etter tall ikke er ekte kunst. Det er bare å fylle inn felt, sier de hånlig. Ingen kreativitet, ingen sjel.
Til det sier vi: Michelangelo har et ord med dere.
Vil du male dette selv?
Gjør et av dine egne bilder om til et nummerert lerret (fra $19.95). Vi tegner opp motivet, blander malingen så den passer, og sender settet med pensler.
Se de ferdige motivene hvis du heller vil starte med et maleri vi allerede har tegnet opp.
Ja, den Michelangelo. Han som brukte fire år på Det sixtinske kapell, utstrakt på stillaset med maling dryppende i øynene. Renessansegeniet hvis skulpturer får marmor til å ligne på hud. Kunstneren som, hvis vi skal tro de historiske kildene, var i praksis verdens første maling-etter-tall-entusiast, lenge før Palmer Paint Company gjorde det til en folkelig hobby på 1950-tallet.
Maling etter tall har renessansen som opphav
Da pave Julius II ga Michelangelo oppdraget med å male taket i Det sixtinske kapell, sto han overfor en nesten umulig oppgave. Taket dekker over 5000 kvadratfot, og freskomaling, der pigmentene legges på våt puss, tillater ingen feil. Man kan ikke viske ut noe og ikke male over. Hvis et felt tørket før han ble ferdig? Uflaks.
Så hva gjorde Michelangelo? Han skisset alt opp først.
Verkstedet hans lagde «kartonger» (ja, det var bokstavelig talt det de ble kalt), forberedende tegninger i full størrelse, som ble overført til pusset med en teknikk som heter «pouncing». Små hull ble stukket langs omrisset, og kullstøv ble gnidd over, og dermed fikk han en guide. Etter overføringen ble feltene nummerert slik at fargene kunne fylles inn systematisk.
Høres det kjent ut? Det stemmer, Michelangelo laget renessansens utgave av et maling-etter-tall-sett, bare at han kjempet mot pussen som tørket i stedet for å slappe av med en kopp te, mens paven ventet utålmodig der nede.
Men malte Michelangelo alt selv?
Tror du at Michelangelo malte hver eneste centimeter av taket helt alene, tar du feil. Han hadde et team av assistenter: sin egen renessansefabrikk, som fylte inn mye av bakgrunnen, klærne og arkitekturdetaljene etter mesterens omriss. Michelangelo konsentrerte seg om figurene, dramaet og uttrykkene.
Dette handlet ikke om at Michelangelo var lat eller tok snarveier. Slik fungerte store renessanseprosjekter. Leonardo da Vinci, Rafael og Tizian brukte alle store verksteder der lærlinger utførte mye av arbeidet under mesterens veiledning. Tenk på det som en tidlig variant av delegering, bare at det var våt puss og pensler.
Men tør noen å påstå at Det sixtinske kapell ikke er ekte kunst? Her er hvorfor freskoteknikk krevde assistenter, ifølge ledende kunsthistorikere.
Hvorfor konseptet maling etter tall fungerer
Spol frem noen århundrer, og prinsippene Michelangelo bygde på er fortsatt i bruk. Maling etter tall er ingen måte å slippe billig unna på, men en strukturert måte å skape kunst på. Det tar bort redselen for det blanke lerretet og gjør maling tilgjengelig for alle, enten du er en erfaren kunstner eller ikke har rørt en pensel siden barnehagen.
Og la oss være ærlige: mange store kunstnere har arbeidet etter strukturerte guider. Til og med Vermeer antas å ha brukt et camera obscura, et tidlig optisk apparat som projiserte et bilde på en flate, slik at han kunne tegne det opp før han malte (les mer om Vermeers mulige bruk av teknologi her).
Gleden ved strukturert kreativitet
Ikke alle vil begynne med et blankt lerret. Ikke alle har tid til å skissere et mesterverk fra bunnen av. Maling etter tall gjør kreativitet tilgjengelig, og det er bra. Du kan konsentrere deg om den meditative gleden ved å male, om å se et bilde vokse frem stykke for stykke. Det fjerner uroen over «hva om jeg ødelegger det?» og erstatter den med tilfredsstillelsen av ren kunstnerisk flyt.
Studier tyder på at strukturerte kreative aktiviteter, som fargeleggingsbøker til voksne eller maling etter tall, kan gi reelle fordeler for psyken, med mindre stress og bedre konsentrasjon (se forskning fra May Clinic og NIH om kunstens betydning for helse). Så hvis du noen gang har følt skyld over å «bare fylle inn farger», vit at du faktisk gjør noe flott for hjernen din.
Hva dette betyr for deg som liker maling etter tall
Saken er denne: Hvis du noen gang har følt skyld over å bruke et maling-etter-tall-sett, hvis du noen gang har tenkt kanskje jeg ikke er en ekte kunstner, husk bare at Michelangelo gjorde det først! Og han mistet ikke nattesøvnen over det!
Visst, maling-etter-tall-sett er ikke Det sixtinske kapell. Du maler antakelig et fredelig landskap, en solsikke eller kanskje hunden din i en tåpelig positur. Men prinsippet er det samme: en strukturert guide som hjelper deg å vekke et bilde til live, én farge om gangen. Og vet du hva? Det er akkurat slik noen av historiens største kunstnere jobbet.
Jo mer du graver i kunsthistorien, desto tydeligere blir det at kunst alltid har brukt metoder som hjelper prosessen på vei. Rutenett til skisser, underlag i maleriet, optiske projeksjoner, dette er ikke «juks». Det er teknikker som gjør komplekse verk mulige.
Så, er maling etter tall «ekte kunst»?
Til dere som fortsatt mener at maling etter tall ikke er ekte kunst, la oss si det slik:
-
Hvis det å følge strukturerte guider diskvalifiserer et maleri fra å være «ekte kunst», da er Det sixtinske kapell falskt.
-
Hvis nummererte felt til å organisere farger betyr at noe ikke er kreativt, da var Michelangelo selv ikke kreativ.
-
Hvis det er «juks» å bruke verktøy som gjør maling enklere, da er enhver kunstner som noensinne har brukt en skisse, et rutenett eller et referansebilde en svindler.
Noe som selvsagt er tull. Kunst har alltid vært en blanding av teknikk, inspirasjon og av og til litt hjelp utenfra.
Mal som en renessansemester
Neste gang du setter deg ned med et maling-etter-tall-sett, ikke tenk på det som en snarvei. Tenk på det som å føre en kunstnerisk tradisjon videre som startet århundrer tilbake. Michelangelo hadde sine omriss. Vermeer hadde sine optiske knep. Du har dine nummererte felt. Og til slutt, akkurat som mestrene, sitter du igjen med et ferdig kunstverk som du har vekket til live, ett nøye malt felt om gangen.
Og hvis Michelangelo hadde levd i dag? Vi liker å tro at han ville godkjent det. Kanskje han til og med ville slappet av med et maling-etter-tall-sett selv, bare, du vet, noe litt enklere enn Det sixtinske kapell.
























