Før du setter penselen på et uferdig lerret igjen, bør du kontrollere at du har riktig maling, at den fortsatt kan brukes, og at du kan identifisere neste umalte felt. Lengden på pausen alene forteller deg ikke om prosjektet er klart til å fortsette.
En ettermiddag med sortering av esken kan være en nyttig første økt. Kanskje oppdager du at alt kan brukes, at én manglende farge trenger oppfølging, eller at lerretet må undersøkes nærmere før du legger på mer maling. Hvert resultat gir deg et tydelig neste steg.
Samle settet før du åpner malingsboksene
Legg frem lerretet, de opprinnelige malingsboksene, emballasjen og referansebildet. Finn navnet på motivet og eventuelle bestillingsopplysninger du fortsatt har. Et fotografi fra da du åpnet settet første gang, kan hjelpe deg å knytte en løs rad med malingsbokser til riktig lerret igjen.
Hold andre prosjekter unna mens du sorterer. Et nummer på en malingsboks er bare nyttig når du vet hvilket sett den hører til; samme trykte nummer i et annet sett er ikke nok til å fastslå at fargen er den samme.
Behold de opprinnelige etikettene. Hvis du lager en ny notis på en pose eller et brett, legger du til navnet på motivet fremfor å erstatte numrene på malingsboksene. Veiledningen vår til å lese et nummerert lerret forklarer sammenhengen mellom de trykte feltene og malingsetikettene.
Mangler du referansen? Slå opp det nøyaktige motivet eller bestillingen din. Et ferdig produktbilde kan hjelpe deg å kjenne igjen scenen, men det kan ikke pålitelig hente frem et overmalt nummer eller identifisere en nyanse uten etikett.
Kontroller lerretet før du prøver å forbedre det
Legg lerretet på et rent, fast underlag i godt lys. Se på de malte og umalte delene hver for seg. Er de gjenværende tallene leselige? Går det en brett gjennom området du vil arbeide med? Ser den eksisterende malingen stabil ut, eller løsner en flekk eller er den fortsatt klebrig?
En lang pause betyr ikke i seg selv at du må fjerne intakt akrylmaling. GOLDENs notater om tørking forklarer at akryl kan få nye lag med akrylmaling selv etter flere år. Det er generell materialveiledning, ikke en garanti for tilstanden til settet du har oppbevart. Undersøk den overflaten du faktisk har.
Hvis maling løsner, noe har festet seg til den, eller underlaget er kraftig deformert, fotograferer du problemet før du behandler det. La den flekken være i fred mens du finner ut hva som har skjedd. Å vaske hele lerretet eller skrape i en kant er et dårlig første trinn for å finne årsaken: du kan miste omrissene du trenger for å fortsette.
På et intakt lerret kan du vanligvis fortsette i et urørt nummerert felt uten å male om arbeidet du allerede har gjort. Vent med kosmetiske rettelser til du vet at malingen og etikettene er til å stole på.
Sorter malingen etter det du finner
Åpne én malingsboks om gangen, og la nummeret være synlig. Undersøk innholdet før du dypper en pensel i det. Målet er å avgjøre hvilke farger som kan testes, og hvilke som må avklares først.
| Det du finner | Neste steg |
|---|---|
| Myk maling som kan røres til en jevn blanding | Legg en liten mengde på en separat prøveflate. |
| Tykk eller klumpete maling | Hold den adskilt, og kontroller settets veiledning om maling før du endrer hele innholdet i boksen. |
| En helt hard klump | Ikke regn med at vann kan gjøre den om til brukbar akrylmaling igjen. Sett den til side som en farge som må avklares. |
| En manglende, uleselig eller usikker etikett | Behandle identiteten som ukjent, selv om den våte fargen ser ut til å stemme. |
Det finnes ingen nyttig, universell regel som sier at et sett etter et bestemt antall måneder enten er brukbart eller ødelagt. GOLDEN omtaler lukking og oppbevaring i artikkelen om sine egne akrylmalinger; opplysningene deres om holdbarhet fastslår ikke en levetid for malingen i dette settet.
Gjør sorteringen enkel. En notis ved hvert nummer med «test», «mangler» eller «uklar identitet» er nok. Du trenger ikke avklare hver malingsboks før du finner ut om én liten del av bildet er klar til å males.
Gjør en liten prøve utenfor bildet
Bruk et ekstra stykke grunnet lerret eller papir beregnet på akrylmaling hvis du har det. Skriv navnet på settet og nummeret på malingsboksen ved siden av prøven. Begynn med malingen slik den er levert, fremfor å fortynne hele boksen i forventning om et problem.
Prøv et kort penselstrøk og en liten, fylt form. Undersøk om malingen etterlater tydelige klumper, om du kan kontrollere kanten, og om den fordeler seg til et brukbart lag. La prøven tørke før du sammenligner utseendet med et gammelt malt område. En annen prøveflate kan suge opp maling annerledes, så se dette som en kontroll for åpenbare problemer, ikke en perfekt test av fargelikhet.
Kontroller også penselen. Hvis spissen har delt seg, prøver du en annen pensel fra settet før du antar at malingen er årsaken. Penselveiledningen kan hjelpe deg å velge en spiss til formen foran deg; det er valgfritt å kjøpe et nytt sett.
Hold nye strøk unna steder der hånden skal hvile. Akryl kan kjennes tørr på overflaten før den er tørr tvers gjennom, slik GOLDENs notater om tørking forklarer. Dette skillet er nyttig når du planlegger håndplasseringen, men det gir ingen fast tørketid for disse malingsboksene.
Avklar ukjente farger før de viktige detaljene
En nyanse som nesten passer, kan bli særlig synlig i et ansikt, et vindu eller grensen mellom lys og skygge. Hvis et nummer mangler, bør du motstå fristelsen til å velge etter boksens plass i en løs rad. Plassering og vått utseende er spor, ikke identifikasjon.
Samle i stedet navnet på motivet, bestillingsreferansen hvis du har den, den usikre malingsboksen og et tydelig fotografi av lerretet. Marker det aktuelle området på et eget fotografi, ikke på kunstverket. Det gjør spørsmålet konkret: «Hvilken farge hører til i dette feltet?» er lettere å undersøke enn «Settet mitt er blandet sammen».
Du kan fortsette et annet sted hvis et annet felt har et tydelig lesbart nummer og en testet, riktig identifisert maling. La det usikre feltet stå åpent til du har nok informasjon.
Begynn igjen med ett felt og legg igjen en nyttig notis
Velg et felt med leselig nummer, en grense du kan følge, og en maling du nettopp har testet. En beskjeden form unna hoveddetaljen er et fornuftig sted å få hånden i gang igjen. Du trenger ikke gjøre ferdig alle gjenværende felt i den fargen i samme økt.
Før du pakker sammen, skriver du ned det du faktisk gjorde. En notis som «Malingsboks 12 testet; startet på stien nederst til venstre; kontroller malingsboks 15 før vinduet» er et eksempel på format, ikke en pålagt malerekkefølge. Bruk dine egne numre og holdepunkter.
Lukk malingsboksene, og oppbevar notisen sammen med referansen. Da kan neste økt begynne med maling i stedet for enda en leting i esken.
Hvis en manglende etikett, et skadet område eller en ubrukelig farge hindrer deg i å fortsette, kontakter du teamet med opplysninger om settet og fotografier for å spørre hvilke muligheter som finnes for akkurat ditt prosjekt.
